NordSamiske stedsnavn i Nordland

Nordsamisk er et av de tre offisielle samiske språkene i Norge, sammen med lulesamisk og sørsamisk. Språket er det største av de samiske språkene og omlag 90 prosent av den samisktalende befolkningen snakker nordsamisk.  Likevel er språket klassifisert som truet på UNESCOs liste over truede språk. Det anslås at det er omtrent 20 000–25 000 personer som snakker språket.

Utviklingen av nordsamisk språk har vært positiv de siste tiårene. Samiske medier, litteratur og kulturtiltak har bidratt til at nordsamisk språk har fått en sterkere posisjon.

Det nordsamiske språket kalles Davvisámegiella, men til daglig brukes ordet sámegiella som betyr samisk.

Kilder: Sámi Giellagáldu og Store norske leksikon.

Várdobáiki samisk senter ligger på Evenes.

LuleSamiske stedsnavn i Nordland

Lulesamisk er et av de tre offisielle samiske språkene i Norge, sammen med sørsamisk og nordsamisk. Lulesamisk er førstespråket til omlag 500 personer i Norge og klassifisert som alvorlig truet på UNESCOs liste over truede språk.

Det lulesamiske språkområdet i Norge strekker seg fra Ballangen i nord - herunder Tysfjorden, Hamarøy, Steigen og Sørfold - til Saltfjellet i sør. Det anslås å være omlag 650 aktive brukere av lulesamisk på begge sider av grensen. Lulesamisk er sidestilt med norsk som offisielt språk i Hábmera suohkan/Hamarøy kommune i Nordland, som er med i det norske forvaltningsområdet for samisk språk.

Árran lulesamiske senter ligger på Drag i Hamarøy.
Stormen sáme guovdásj ligger i Bodø.

Kommunene i det lulesamiske språkområdet har disse navnene:

Hábmer – Hamarøy
Stájggo – Steigen
Fuolldá – Sørfold
Fuossko – Fauske
Bådåddjo – Bodø

PiteSamiske stedsnavn i Nordland

I Norge regnes kommunene Beiarn, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Saltdal, Fauske og Bodø som pitesamiske språkområder.

Pitesamisk er et nesten forsvunnet språk som er klassifisert som kritisk trua av UNESCO. Det anslås å være omlag 30-50 personer som snakker språket i dag. Hovedsakelig bor disse i Sverige. I Norge pågår det arbeid for å revitalisere det pitesamiske språket.

Sábme og sámegiella er de pitesamiske ordene for «same» og «samisk språk». Det pitesamiske språket kalles bidumsámegiella.

Pitesamisk ressurssenter Sallto / Duaddara ráfe ligger i Beiarn.

UmeSamiske stedsnavn i Nordland

I Norge regnes kommunene Rana og Hemnes i Nordland som umesamiske språkområder. Grensen går i nord ved Saltfjellet og i sør ved Korgfjellet.

UNESCO definerte umesamisk som et døende språk i 1995. Antallet som snakker umesamisk i dag er anslått å være 10-20 personer, som hovedsakelig bor i Sverige. I Norge pågår det arbeid for å revitalisere det pitesamiske språket.

Det umesamiske språket kalles ubmejesámiengiella.

Det umesamiske ressurssenteret ligger i Korgen.

SørSamiske stedsnavn i Nordland

Sørsamisk er et av de tre offisielle samiske språkene i Norge, sammen med lulesamisk og nordsamisk. Det sørsamiske språkområdet i Norge strekker seg fra Saltfjellet i Nord til Elgå i Innlandet i sør.

Sørsamisk er sidestilt med norsk som offisielt språk i Aarborten tjïelte / Hattfjelldal kommune i Nordland, som er med i det norske forvaltningsområdet for samisk språk. Her ligger også Sijti Jarnge – Sørsamisk ressurssenter

På UNESCOs liste over truede språk er sørsamisk klassifisert som et alvorlig truet språk. Få brukere og store avstander gjør det krevende å drive sørsamisk språkarbeid. Det er i dag omlag 500–1000 personer som snakker sørsamisk.

Noen geografiske navn på sørsamisk:

Nöörje – Norge 
Nordlaante – Nordland
Aarporte – Hattfjelldal
Maajehjaevrie – Majavatn

Hvorfor skal vi jobbe for å bevare de samiske språkene?

Vi trenger de samiske språkene for å opprettholde vårt kulturelle mangfold, en rik kulturarv og sikre at samiske samfunn kan fortsette å trives og utvikle seg med stolthet og respekt.

  • Samiske språk er en viktig del av den samiske kulturen og identiteten. Språket er et fundamentalt verktøy for å formidle tradisjonelle verdier, kunnskap, historier, sanger og ritualer som har blitt overført gjennom generasjoner. Bevaring av språket bidrar til å opprettholde og styrke den samiske identiteten.

  • Bevaring av samiske språk bidrar til å opprettholde kulturelt mangfold i verden. Hvert språk bærer med seg unike perspektiver, uttrykk og måter å forstå verden på. Tapet av et språk representerer derfor også et tap av en unik kulturell ressurs.

  • For samiske samfunn som har opplevd språklig undertrykkelse og assimilering, representerer bevaring av språket en form for kulturell revitalisering og styrking. Det bidrar til å gjenopprette stoltheten og selvfølelsen knyttet til den samiske identiteten.

  • Bevaring av samiske språk er også viktig for å opprettholde de juridiske og politiske rettighetene til de samiske samfunnene. I mange tilfeller er språket knyttet til retten til land og naturressurser, selvstyre og kulturell autonomi.

UTFORSK KARTET over SAMISKE NORDLAND

Nordland full av stedsnavn med samisk opprinnelse og en god historie bak navnet. Klikk rundt på kartet for å utforske samiske Nordland.